REISEBREV FRA AUDUN I PANAMA
6 MÅNEDER har gått av de 11 månedene jeg skal være i Panama. Tiden flyr og det føles ut som om jeg kun har vært her i noen få uker.
Jeg valgte å reise til Panama hovedsaklig for å lære spansk, men da jeg kom hit ante jeg ikke hvor mye landet hadde å by på. Det er ikke bare Panama kanalen og Prison Break som gjør landet spennende. Kan jo nevne noe: fiestas, folket, palmekledde øyer, jungel, eksotiske dyr, parader, slosskamper, Kuna indianere, helligdager av alle slag, vakre strender, gamle byggninger, fattigdom, snorkling, karneval og selvfølgelig en meget rik kultur!
Panama er et lite land i Mellom-Amerika med en befolkning på ca. 3.2 millioner. Det offisielle språket er spansk og majoriteten av panamanerne er katolikker. Klimaet er tropisk og temperaturen varierer fra 22 til 30++. Landet grenser mot Costa Rica og Colombia. Kyst på begge sider av landet, både mot Stillehavet og det Karibiske hav.
Familien min her i Panama består av en mor, en far, en søster, en bror, tre hunder og fem kanarifugler. Vertspappaen min Israel jobber som ingeniør i ACP (Autoridad del Canal de Panama). Han jobber utrolig mye, som regel fra 07:00 om morgenen til 22:00 om kvelden pluss mange av lørdagene, og det hender til og med at han ikke kommer hjem i det hele tatt. Dermed så ser jeg ikke så mye til han i hverdagene. Vertsmammaen min er sykepleier og jeg ser hun hver dag. Hun er den snilleste panamaneren du finner i hele Panama. Hun hjelper meg med alt og i tillegg så lager hun delicious food. Det er ikke så uvanlig at kvinnene er uten jobb men istedenfor er hjemme i huset å rydder/rengjør. Litt annerledes fra Norge hvor nesten alle er i jobb.
Instituto Bilingue Virgen De Guadalope er navnet på skolen min her i Panama. Det er en liten privatskole med kun 120 elever. Sammenlignet med Bamble VGS er denne skolen mini. Klasserommene er bittesmå og det samme er stolene vi sitter på. Vi har et fast klasserom og det er lærerne som går rundt og rullerer etter hver time. Det er vanlig at de litt mer velstående familiene sender barna sine på privatskoler. I Panama er Skoleuniform MUST, men jeg liker det faktisk, fordi jeg slipper å tenke på hva jeg skal ha på meg for hver dag. Skoledagen starter 07:00 om morgenen og slutter vanligvis klokka 14:00 om ettermiddagen. Fagene jeg har er: matematica, biologia, español, historia modern, ingles, quimica, conserrgeria, gramar, informatica, reading, dirigillo, educacion fisica, speech, ethica og geofisica.
Jeg har vært i Casco Viejo (gamlebyen i Panama), Costa Rica (La frontera) og snart så reiser jeg til Las Tablas sammen med familien. Her feirer de det største karnevalet i hele Panama. Fire dager med fiesta. Deretter så skal jeg til Bocas Del Toro for en uke.
For noen dager siden kom jeg hjem fra San Blas hvor Kuna indianerne holder til. De lever av fiske, kokkosnøtter og turisme. Det er ca. 360 øyer med utrolig gode muligheter for snorkling. Vi snorklet rundt et gammelt skipsvrak og i et korallrev. Krystallklart vann og fiskene hadde alle slags farger.
Panamanere er åpne og hjelpsomme men mye av hverdagssnakket går som regel i baksnakking og sladder. Det å gjøre narr av andre er vanlig, og for meg var det vansklig å skjønne ironien dems i starten. Det er en del av kulturen deres og noe man må bli vant til.
Det å feire jul, nyttår og til og med bursdagen min i et helt annet land var ikke så ille som jeg faktisk hadde trodd. Julaften var kanskje det værste, siden jeg hadde null julestemning, spiste is og gikk i shorts. Nyttårsaften var derimot eksepsjonelt. I Panama er alt av fyrverkeri lovlig. Har aldri sett så mye fyrverkeri på en gang før!
Fem små ting jeg har lært meg:
Å spise ris til hvert måltid er VANLIG.
At vannflaska, solbrillene og vifta er min beste venn.
Det finnes ikke panamanere som ikke kan danse.
Det å dusje i kaldt vann er ikke så ille som de fleste tror. (når det er 30 grader ute).
Det å tørre og smake på ny mat!
Det var ikke bare lett å komme til et nytt land uten venner, uten å kunne språket, få en helt ny familie, et helt nytt nabolag og en helt ny skole. Det var tru det eller ei, et slit i starten. Men når jeg ser tilbake på de første ukene mine her i Panama, så er det rart å tenke på hvor mye jeg har lært på disse seks månedene mine hjemmefra. Det og faktisk tilpasse seg en ny kultur er noe alle burde oppleve. Du lærer virklig å se annerledes på ting, sette pris på det du vanligvis ville oppfatte som en selvfølge. Jeg har kommet til en vennlig familie som har tatt meg godt imot. De har åpnet huset sitt for meg noe jeg er veldig takknemlig for. Familien min er vel i den øvre middelklassen, men likevel har jeg venner og bekjente som nesten ikke har noen ting. Kamerater som desverre ikke fikk gaver til jul og som ikke har penger til å dra på kino. Det får meg til å tenke på hvor bortskjemte vi faktisk er i Norge!
Å være utvekslingsstudent er så himmla fett! Det er kult å tenke på at jeg har venner fra hele verden. Og hvor heldige vi er som har fått sjansen til å oppleve et annet land og en annen kultur på denne måten. Jeg opplever noe nytt og lærerikt for HVER eneste dag, og alt er annerledes fra hva jeg er vant til i Norge.
Jeg håper dette ga dere et lite innblikk i hvordan jeg har det i Panama.
Hasta luego – Audun N. Svinning
