REISEBREV FRA CALIFORNIA
Før reisen startet forberedte jeg meg i ukevis på å bare spise pizza og hamburgere det kommende året. USA, hamburgerens hjemland. Coca Cola og Mcdonalds, og tre måneder inn i året mitt og jeg har ikke spist på Mcdonalds en eneste gang.
Jeg spiste pizza i løpet av den første uka mi, men til dere som tror at de bare spiser fast-food i Amerika: det er ikke tilfellet i California.
Da jeg gikk av flyet i Fresno International airport, hadde jeg kledd meg for forholdene - I hvert fall det jeg trodde skulle bli forholdene. Å ja, Fresno er en ørkenby, men en ting skal sies om ørkenen: Den er varm om dagen, men iskald om natten. Jeg fikk ikke hetesjokket jeg hadde forventet da jeg gikk av flyet, men skalv meg heller inn i terminalbygningen, hvor jeg ble møtt av to vertsfamilier, rådgiveren min og tre fremtidige klassekamerater. Bagasjen kom innen minuttet, og vi skalv oss alle sammen ut i bilen, for å kjøre hjem til Tulare.
Når jeg sier at Fresno er en ørkenby, er det i sammenlikning med Norge, og Europeiske forhold. Sannheten er at California er verdens største landbruksareal, og Tulare er verdens største meieriprodusent. Fresno er bare en ”dry spot” i midten av det hele, fordi regjeringen ikke vil gi dem vann til landbruket. Tørke er et stort problem her i San Joaquin Valley, ikke fordi det ikke finnes, men fordi innsjøene de har er beskyttet av en gruppe rikmenn i Hollywood, som vil beskytte en kunstig innført fisk, som trues med utrydning, hvis innsjøene blir tømt. Tulare er et veldig konservativt distrikt, hvor man ikke kan nevne Obama, uten å få kritikk, og guvernatoren selv blir holdt ansvarlig for tørken.
Den tredje tirsdagen i oktober fikk jeg endelig se regn. I morgen reiser jeg til Yosemitee National Park for å se på følgene av regnet.
Følg med, og se bilder på bloggen min: http://hhbamle.blogspot.com/
Jeg begynte å snakke om mat, og dere lurer kanskje på hva jeg har overlevd på de siste månedene? Vel, i de første ukene var det melkesjokolade fra Norge, men etter å ha gitt ut smaksprøver til vertsfamilien min, var lageret ganske straks tomt.
Når vi nordmenn tenker på California, tenker vi først på strendene, kysten, hollywood, og unge, hvite jenter i bikini som går på rulleskøyter utenfor vinduet. Men faktisk; er over to tredjedeler av befolkningen i California, meksikanere.
Derfor kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at det jeg har overlevd på de siste månedene i stor grad består av Mexican Food. Det begynte med Taco, Nachos og Burritos, men det tok ikke lang tid før jeg ble introdusert til dybden av meksikansk mat. Carnitas, Fajitas, Chile Verde, Quesedillas. Jeg har aldri vært særlig begeistret for sterk mat, men denne måneden ble jeg tvunget fra å skifte fra mild salsa, til medium. Og min vertsfar’s favoritt slagord er ”Just wait, and we’ll make a mexican out of you before you leave.”
Men hvis jeg noen gang skulle savne norsk mat, kan jeg jo bare løpe til Target og kjøpe en Jarlsberg ;)
Det er ingen tvil om at jeg har et år fullt av opplevelser. Bare så langt har jeg sett; Sequoia Redwood trær, Monterey Aquarium, en San Fransisco – Los Angeles baseballgame, kolibrier og cyotes.
Og fløyet et fly over sentrum av San Fransisco (overvåket av rotary så klart). Og forrige helg holdt jeg til og med en vill tarantell i hånden min.
Se V-logger her:
Jeg havnet ikke hos en rik Rotaryfamilie, med privatfly og hus på Hawaii, slik som noen andre utvekslingsstudenter gjorde (Visalia), Men en hyggelig og eventyrlysten familie på landet, som ikke er veldig rike, men mer enn glade for å gjøre det de kan.
Jeg håper dere vil følge bloggen min, og fortsette å støtte meg fra Norge.
Sincerely
Håvard Bamle,
Foreign Exchange Student in California.
